Sist oppdatert 8. juni 2026
En audiomat er en enhet for inn- og avspilling av lyder, designet for for små barn til bruk i barnehager. Dette utvikles gjennom et innovasjonsprosjekt ved Høgskulen på Vestlandet.
Med Audiomat ønsker vi å videreutvikle og ta vare på kvaliteter ved fremføring og opplevelse av musikalsk samspill og kroppslig læring. Audiomat ivaretar derfor sentrale fysiske kvaliteter, samtidig som vi kan utnytte noen av den digitale teknologiens fortrinn. Det tekniske fundamentet bygger også videre på løsninger skapt gjennom tidligere og pågående utviklingsarbeid. Dette er implementert i en rekke prototyper, dels i form av programkode, dels fysiske enheter for lydinnspilling.
Ulempene ved for tidlig og for omfattende bruk av skjerm er hyppig diskutert, og det er klare råd om at de minste barna bør unngå elektroniske skjermer og tilhørende avhengighetsskapende innhold. Helsedirektoratet og Skjermbrukutvalget har anbefalt at barn under to år unngår skjerm, og at to- til femåringer bør bruke skjerm maks en halvtime-time om dagen. Samtidig skal (og bør) barnehagene forberede barna på de mulighetene som digitale teknologier byr på. Dette er imidlertid en balansegang som innebærer betydelige utfordringer for både pedagoger og foresatte.
I dagens rammeplan for barnehagen er det et eget kapittel om digital praksis. Der står det at «personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer». Dette kan leses som at bruken av digitale verktøy er pålagt og føre til mer skjermbruk blant barna enn nødvendig, påpeker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding, men poengterer samtidig at det er et uttalt mål å redusere skjermtiden for de minste. Konstruktiv bruk av digital teknologi krever gjerne gjennomgripende endringer av måter å arbeide på, dersom det skal realiseres med mindre bruk av skjerm.
Vi ser at ulike musikkapper kan "fungere som verktøy for å gjøre ulike musikalske oppdagelser og være skapende". Samtidig er det lett for at "digitale" aktiviteter blir preget av at barna blir mindre involvert i kjerneaktiviteten, samt at barnehagelærere kommer i bakgrunnen. Funn fra forskning på apper for lesing, tyder på at barna utforsker gjerne de interaktive mulighetene (på skjerm), men det kan bli mindre samtale og interaksjon. Det samme vil trolig gjøre seg gjeldene for andre skjembaserte medieformer, også der barna selv skaper.
Vårt utgangspunkt for Audiomat er derfor å legge til rette for digital lydbehandling, uten bruk av skjermbaserte grensesnitt. Dette forutsetter et tydelig design, med godt tilpassende fysiske kontrollmuligheter med en tydelig kobling til bakenforliggende (digitale) funksjoner. Fordelen er at vi får mulighet til å designe en enhet som er spesiallaget for formålet, ulempen er mer omfattende prototyping og langsommere endringer enn ved skjermbaserte design.
Illustrasjonsbilde av konsept. Bildet viser ikke en reell brukssituasjon.
Foto: Tia Henriksen (CC BY-SA)
Dette skal utvikles videre sammen med barn, barnehagelærere og studenter. Grunnideen er imidlertid at ulike måter å manipulere lyder på, knyttes til forskjellige fysiske egenskaper ved de enhetene som barna bruker til lydarbeidet.
Her trekker vi på erfaringer fra et annet prosjekt, der vi utvikler instrumentet Sonic Greenhouse. Audiomat vil imidlertid få langt enklere og tydeligere funksjoner, og store deler av utviklingsarbeidet vil handle om utforming og testing av den fysiske utformingen av enhetene og hvordan disse tas i bruk i praktiske situasjoner i barnehage, eventuelt også småskole og hjem.
Det vesentligste er å legge til legge til rette for opptak og avspilling av lyder på måter, og i situasjoner der dette kan inngå i en leken tilnærming til bruk av lyder. Det er svært mange aktiviteter som kan avgi spennende lyder, men å isolere lyder gjennom innspilling og sette dem sammen i nye former, gjennom avspilling, er en aktivitet som ikke er intuitiv – hverken for barn eller voksne. Konsepter må læres, og funksjoner beherskes før lydbruken inngår som en naturlig del av lek.
Foto: Janelo (CC BY-SA)
Inne i en audiomat finnes flere mikrofoner, mikrofonforsterker, batteri, en mikrodatamaskin for å behandle lyder, sensorer, forsterker og høyttaler for lydavspilling.
Vi ønsker å gi de ulike audiomatene ulike identiteter, dels visuelt, dels ved at forskjellige effekter knyttes til hjulene på toppen av enhetene. Siktemålet er å designe auditomatene slik at toppene ("hattene") kan byttes. Teknikken for selve lydavspilleren og lagring av lyder ligger i basen, som inneholder høyttaler, batteri og sentral elektronikk. Hattene er slik sett “dumme” og inneholder kun tilkobling for potensiometerne og en mekanisme for å identifisere hvilken type topp det er snakk om. Hver hatt bærer slik med seg bestemte effekter, f. eks “rød = hastighet”, “gul = tonehøyde/pitch”, “grønn = ekko” osv. På denne måten kan brukeren enkelt, og på en fysisk og entydig måte endre effekter.
Ideen er at dette åpner for enkel deling av lyder på tvers av effekter, så intuitivt at små barn vil kunne benytte dette på aktive og kreative måter. Det gjør det også enklere å lage didaktiske og praktiske opplegg der en tydelig skiller mellom å fange lyder og deretter manipulere dem under avspilling, samt utforske hvordan ulike effekter påvirker bestemte lyder.
Faglig ledelse og prosjektledelse
Inger-Lisa Møen (Barnehgalærerutdanning, musikk) og Gro Eide (Barnehagelærerutdannig, kunst og håndverk). Begge ved institutt for kunstfag, IK).
Samarbeid med praksisfeltet
Solbakken barnehage
Teknisk design og implementering
Johannes Ringheim (Medielab) med eksperthjelp fra Eirik Haustveit (IDER)
Bistand ved design- og prosjektledelse
Jon Hoem (IK)
Prototyping og digital fabrikasjon
Prosjektet bruker fasiliteter og kompetanse ved HVLs «Makerspace», ved Frikk Hosøy Fossdal (IDER).
Studentinvolvering
Involvere studenter i BLU og GLU i designarbeid, prototyping og utprøving.
Ideskisse til teknisk design.